Hva du skal gjøre hvis barnets oppførsel ødelegger forholdet ditt til partneren din

'Du kjenner de ABC etterskoletilbudene der foreldrene blir skilt, og de forteller barna det er ikke din feil ', spør Catherine, en trebarnsmor i Florida. «De løy. Hvis vi blir skilt, er det det helt klart deres feil.'

Catherines ni år gamle sønn ble diagnostisert med Opposisjonell Defiant Disorder et år siden. 'Han gjør motstand og trosser hver eneste overgang i livet, sier hun. «Hvis du sier «på tide å pusse tennene», blir du skreket til. Hvis du sier «vi skal til dette stedet i bilen», vil han kaste seg på gulvet og ikke reise seg. Selv steder som er «morsomme».»

Hans oppførsel, så vel som oppførselen til broren hans, som er på autismespekteret, forårsaker en enorm mengde stress og fører til konflikt mellom henne og mannen hennes. 'Ingen av oss vet hvordan vi skal takle det,' innrømmer Catherine. 'Foreldre typiske barn er vanskelig nok, men kast inn noen form for et spesielt behov og det er som, hva gjør vi med dette? Vi vet ikke!'

Dette har gått ut over ekteskapet hennes. «Det er utmattende. Du må være på ditt foreldreskap A - spill hvert minutt av dagen, og du har ikke noe igjen til den andre personen. Du finner dem absolutt ikke sexy. Det er vanskelig å ikke være helt utslitt hele tiden, og sint og ergerlig. Du misliker det faktum ingenting det er lett.' Hun sukker. 'Vi er for utslitte til å bry oss nok til å bli skilt.' En annen mor med et atferdsutfordrende barn, Hannah, fortalte meg at hun fantaserer om skilsmisse bare for å få en vanlig pause fra barna.

Hvordan kan foreldre beskytte forholdet til hverandre samtidig som de tar vare på et barn med utfordrende oppførsel? Jeffrey Bernstein, barnepsykolog og forfatter av 10 dager til et mindre trassig barn , veid inn.

Erkjenne hva din ektefelle gjør riktig

'Det er viktig at hver ektefelle åpent anerkjenner konkret foreldreadferd som hver partner har å tilby,' sier Bernstein. Etter en spesielt ond sammensmelting, kan du si: 'Når Johnny får et dårlig språk, setter jeg pris på at du har denne fantastiske evnen til å ikke ta det personlig.' Han foreslår å gjøre 'innskudd' på ekteskapets bankkonto - demonstrasjoner av anerkjennende oppførsel.

«Foreldre er hard ', sier Bernstein. «Prøv å støtte hverandre på de tingene dere kan kontrollere. En sentrerende dynamikk er å være hverandres «trenere» og å gi hverandre tilbakemelding og støtte til å håndtere barnet med atferdsproblemet.» Å håndtere nøden din, barnets nød og partnerens nød kan være litt lettere hvis du visualiserer deg selv som en trener og nærmer deg det som laginnsats. Si ting som «Jeg er med på laget ditt» eller «Jeg ser frustrasjonen din» for å holde sammen. Han legger også vekt på hengivenhet og 'mikrointeraksjoner' som smil, hengivenhetsbevegelser og til og med å gå en tur sammen. Hvis du kan svinge den, kan tid alene uten barna hjelpe deg med å huske hvorfor du likte denne personen i utgangspunktet. 'Det er en klisje,' sier Hannah, 'men date natt egentlig er gjenopprettende.'

Godta at noen ganger føler du deg gal, og det er greit

Bernstein sier at han har familier som kommer inn og sier: ''Dette barnet suger familien vår tørr. Noen ganger skulle jeg ønske at han ikke var barnet mitt.’ Det er viktig å ikke skamme seg.» Catherine og Hannah bemerket at de følte enorm misunnelse for folk som har 'lette' barn, men Bernstein advarer om at ikke alt er som det ser ut i andre familier - andre foreldre har det ikke nødvendigvis bedre. «Ikke sammenlign familien din med andre. Det er motorveien til elendighet. Jeg kan ikke fortelle deg hvor mange som har kommet til kontoret mitt og sagt «Folk tror vi er den perfekte familien», men som selv sliter med andre problemer eller atferdsforstyrrelser.»

Spill etter hverandres styrker

Én forelder kan være flinkere til å navigere i kjøpesenteret med barn, og én forelder kan være flinkere til å lage mat mens han overvåker lekser. 'Foreldre er samarbeidende, ikke en konkurranse,' sier Bernstein. 'En forelder kan være bedre i småbarnsårene og den andre i tenårene. Uansett hva du gjør, ikke himl med øynene eller gjør passive aggressive ting foran barna. Støtt den andre forelderen i å ta en problemløsende tilnærming – det å ligge til grunn for et barns utbrudd kan være gyldig frustrasjon.»

Barnepsykolog Mike Fraser fortalte meg at det er viktig å forstå din temperament, samt temperamentet til ektefellen og barnet: Blir du veldig raskt sint eller er du mer tilbakelent? Går du inn i et rotete rom og skremmer umiddelbart? Å se på foreldrestiler og temperament, sier han, kan hjelpe foreldre med å utarbeide en spilleplan som spiller på deres styrker.

Catherine gir råd: 'Hvis du har et barn med atferdsproblemer, hvis du [og partneren din] har det litt forskjellige foreldrestiler, som kan sabotere alt, hver dag.'

Kall det

Min mann og jeg utstedte et moratorium på restaurantspising som varte i nesten to år. Det var bare for stressende. Bernstein anbefaler å legge strategier i tre til seks måneders biter - det vil si 'Vi kan ikke gå på kjøpesenter eller høylytte filmer akkurat nå som en familie, men vi vil revurdere det om seks måneder.' Dette kan få begrensningene ved å ha et vanskelig barn til å virke mer som et kortsiktig ledelsesproblem, og kortslutte enhver tendens fra din side til å snu seg og si ting som: 'Så vi kan aldri gå ut offentlig igjen!?”

Bernstein sier: 'Det er OK å trekke det inn en stund, eller dele og erobre. Ikke se på det som et tap. En uregjerlig niåring vil sannsynligvis ikke være uregjerlig når hun er 14 eller 15.»

Og vi 'kaller det' også på familietid også, når ting begynner å gå galt: I kampens hete vil mannen min og jeg noen ganger si til hverandre: 'Du kan sjekke ut hvis du trenger det.' Utsjekking betyr at én person er fritatt fra barnepass/arbeid i fem minutter, eller 20 minutter, eller noen ganger hele kvelden (avhengig av hvor ille det er). Vi har kanskje ikke taklet barnas oppførsel, men vi har i det minste redusert antallet sinte kropper i rommet. Vi prøver familietid en annen dag.

Få hjelp

Når du står overfor en situasjon som føles ute av kontroll, kan profesjonell hjelp være en gave. Fraser sier at en nøytral tredjepart kan vurdere og tilby perspektiv, og til og med hjelpe deg med å utvikle en spilleplan for når et barn, for eksempel, får et raserianfall på perrongen og hele familien kommer til å gå glipp av toget.

Både Catherine og Hannah sier at ting har blitt bedre etter hvert som barna deres har blitt eldre, selv om det er ett skritt frem og to tilbake. En dag etter samtalen vår ga Catherine melding til meg: På barnelegens kontor for en streptest, måtte sønnen hennes holdes nede av seg selv, legen og resepsjonisten mens han slo og slo. Så spyttet han på legen. Jeg forteller henne om Hannahs kommentar om at hun fantaserer om skilsmisse bare for pausen fra barna, og hun er enig, bortsett fra én ting: Hun er ikke sikker på at mannen hennes kan takle barna.

*Navn og identifikasjonsdetaljer er endret.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i 2017 og oppdatert 10. mars 2020 av Elizabeth Yuko. Oppdateringer inkluderer følgende: Sjekkede lenker for nøyaktighet og oppdatert formatering for å gjenspeile gjeldende stil.